Uttalelse fra representantskapsmøte i Tromsø Arbeiderparti 10. juni 2010:

Opplæringskontoret for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak hos fylkesmannen i Troms har gjennom mange år informert elever i videregående skoler om lærefagene og mulighetene i lærlingeordningen for helsefagarbeiderutdanninga, der elever innen et yrkesfag både kan få lønn som lærling under utdanninga og fullføre sin utdannelse med et fagbrev.

Helse og sosialfagene er et nasjonalt satsingsområde, og det er et stort behov for helsefagarbeidere.
For å styrke rekrutteringa til helsefagarbeiderfaget er det viktig at det blir satt fokus på alle fordelene ved å ta et slikt utdanningsløp.

Tromsø Arbeiderparti oppfordrer Troms fylkeskommune som skole-eier om å støtte arbeidet med rekruttering til helsefagarbeiderfaget og bidra til at elevene søker seg som lærling.

Uttalelse fra representantskapsmøte i Tromsø Arbeiderparti 10. juni 2010:

En omlegging som kan øke og styrke den praktiske nytteverdien av fellesfagene innenfor yrkesfagutdanningene, er et tiltak som vil kunne hindre økt frafall i videregående skole. Tromsø Arbeiderparti støtter Karlsens-utvalget sitt forslag om å forskriftsfeste at fellesfagene yrkesrettes sterkere og tilpasses den enkelte elevens fagopplæring, og ber regjeringen om å yrkesrette videregående utdanning sterkere.

Det handler om å endre et utdanningssystem som nå bare havparten av elevene gjennomfører. Vi trenger flere ungdommer med fullført utdanning i arbeidslivet. Et gammelt slagord er Jeg er faglært. Jeg er stolt!. Å måtte slutte et påbegynt utdanningsløp for eksempel mot et fagbrev kan virke nedbrytende for den enkelte elev/lærling. Ansvaret for fullført fagutdanning overdras fra læreren til eleven og lærebedriften etter to år på skolen. Styrket oppfølging, kommunikasjon og vekselvirkning mellom og skole og praksisfelt er nødvendig. Individuelle og gode løsninger tilpasset den enkelte elev/lærling er ønskelig. I tillegg er det stor variasjon mellom organisasjonene hvem som tar opplæringsansvar eller ikke, for eksempel i kommunene. Det er fortsatt mulig for en kommune, en fylkeskommune, eller en stor statlig bedrift å unnlate å ha læreplasser. Opplæringsansvaret må derfor institusjonaliseres som en ordinær del av bedrifter og offentlige organisasjoners ansvar.

Årsaker til frafall kan starte tidlig i utdanningsløpet. Uten at også grunnskolen blir involvert får vi neppe løst frafallproblemene i videregående skole. Både foreldre/foresatte og kommunenorge må også ansvarliggjøres og involveres langt sterkere i å forebygge frafall. Godt faglig personell må tidlig trekkes inn og eventuelt ta over oppgavene som ikke tilligger lærernes rolle. Noen årsaker til frafallet innenfor yrkesfag kan tilskrives svak trivsel, økt kjedsomhet og elevens faglige utfordringer knyttet til innholdet i fagutdanningen. For læreplassene, skolen og lærerne generelt handler det først og fremst om å øke elevens læringslyst og det er avgjørende at læringen oppleves som meningsfull og nyttig.

Når en elev velger en praktisk fagutdanning er det naturlig at de praktiske kunnskaper knyttet til yrkesvalget gis et høyt fokus. Det er dette jeg vil bli! Sier noen elever den første dagen på skolen. Yrkesfagutdanningen må gjenspeile dette og gi selve faget og praksisvalget den største oppmerksomhet. De grunnleggende og allmenne ferdigheter som skal til for å mestre et slikt yrkesvalg må farges inn i en helhetlig læringshverdag. Vurderinger underveis og til slutt må også gjenspeile og ivareta et slik helhetlig og faglig forankring.

Vi trenger et løft innen videregående utdanning. I Troms er det ca 40 % av elevene som ikke fullfører videregående opplæring innen 5 år og i Finnmark er frafallet enda høyere. Hoveddelen av frafallet er innenfor yrkesfag. Samtidig øker behovet for faglært arbeidskraft i landsdelen. Gjennom flere år står nå halve ungdomskull uten fullført utdanning. Prognoser viser at fullført utdanning vil dominere arbeidsmarkedet fullstendig og muligheter for ufaglærte marginaliseres fremover. En konsekvens for ungdom uten fullført utdanning blir at det blir stadig vanskeligere å komme inn i arbeidslivet. Denne utviklingen er svært urovekkende og krever tiltak.

Uttalelse fra representantskapsmøtet i Tromsø Arbeiderparti 10. juni 2010:

Det legges opp til en langsiktig plan for ny skolestruktur i fylket og i Tromsøregionen. Tromsø Arbeiderparti ber denne gangen om en romslig høringsfrist på prosessen rundt utarbeidelsen av skolestruktursaken. Et viktig perspektiv for å drive og utvikle videregående utdanning er at dette er en viktig samfunnsinvestering for fremtiden. Når budsjett balanseres må ikke skoledrift utelukkende bli å betrakte som en kostnadsside, uten at det også reflekterer samfunnsverdier.
Om Tromsøregionen og scenario 1, 2, 3 og 4
Tromsøregionen driver effektivt, har stabil tilvekst av elever over tid og like gode prognoser frem mot 2030. Høringsutkastet skisserer et innsparingspotensial på opptil 7 millioner kroner. Regionen driver 2 % mer effektivt enn de andre regionene, har en oppfyllingsgrad på hele 93 %, noe som tilsvarer en ledig kapasitet på 7 % eller 220 elevplasser. Tromsø Arbeiderparti ber om at det ikke må foretas store endringer som kan påvirke eller endrer studiekvalitet og ønsket om studieplass i Tromsø.
Scenarie 1 har elementer i seg som kan forverre kvaliteten i studietilbudet for Media og kommunikasjon, ved en økning fra 15 til 30 elever i klassen. Og det skisserer tiltak som kan bidra til at flere kan falle ut av videregående skole, jfr forslag om at muligheten til omvalg reduseres. Disse to enkeltelementer medfører årlige besparelser på ca 3,4 mill (2,5 mill + 0,4 mill + 0,5 mill). Våre politiske visjoner for en fremtidig skole er økt kvalitet og tiltak som kan forhindre frafall. Kostnadene for samfunnet kan bli betydelig større med økt frafall og derfor vil Tromsø Arbeiderparti be om at disse forslag ikke realiseres.
Scenarie 2 har ønske om å samle studiespesialisering på en ev 2 – 3 skoler som reduserer 2 klasser. Skoler nær hverandre f. eks innen media og kommunikasjon og helse og sosialfag skal samordnes. Tromsø Arbeiderparti understreker at Breivang vgs ikke må ”ofres” i en slik potensiell samordning, fordi skolen er helt ny der alle arealene har meget bra standard (s.11).
Scenarie 3 ønsker på sikt en stor skole med alle elevene på samme sted. Tromsø Arbeiderparti fraråder en slik utvikling av hensyn til miljø og reiseavstand, og vil ha skolene spredt. Fagmiljøet ble svekket når helsefag fra Kvaløya vgs ble flyttet, og derfor må Kvaløya vgs styrkes. Høringen sier nei til en nedleggelse av Nordkjosbotn vgs ut fra et distriktspolitisk synspunkt. Tromsø Arbeiderparti støtter dette og ser en klar styrke i å videreføre Nordkjosbotn vgs i dagens form uten reduksjon av linjevalg.
Scenarie 4 vurderer administrativ sammenslåing av en eller flere skoler. De ansattes representanter har tidligere påpekt fokus på styrket personalledelse og økt kompetanse for ledere generelt. Å slå sammen ledelse kan gi svakere ledelse med minimale besparelser og anbefales derfor ikke.
Arealutnyttelse
Det er i dag 18 000 m² areal utover det reelle behovet, tatt hensyn til elevtall. Samlet er det et behov for ca 48 000 m² til undervisningsareal i Tromsø. I dag finnes 66 000m². Med en bedre arealutnyttelse kan det foretas besparelser og samtidig opprettholde en klare politisk profil om å satse på kvalitet og å forhindre frafall. Dette må utredes videre.

Oppsummering
Tromsø Arbeiderparti anbefaler at alternativet om bedre arealutnyttelse bør utredes videre. En økning av antall elever på Medie- og kommunikasjon vil redusere kvaliteten, og bortfall/reduksjon av muligheten til omvalg vil kunne øke frafallet (scenarie 1). Breivang vgs som den nyeste skolen ønskes videreutviklet og ikke faglig svekket i en eventuell samordning (scenarie 2). Sammenslått ledelse (scenarie 3) og storskole (scenarie 4) med alle elevene på samme sted i Tromsøregionen frarådes.