Ordfører Arild Hausberg

29. april møtte Utenriksminister Jonas Garhs Støre repskapet og meldemmene i Tromsø Arbeiderparti, og orienterte om arbeidet med den nye delelinjen. I den anledning benyttet Ordfører Arild Hausberg annledningen til å orientere om fremgangen i Norområdesatsningen for Tromsø by, ved innledning og i brevsform.

Innlegget og notatet er gjengitt her i hele sin form.

Orientering til utenriksminister Jonas Gahr Støre

I din tale 10. november 2005 snakket du om å snu mentale kart. Nord-Norge har på mange måter vært en ”frontier” i Norge, men med regjeringens definering av nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde ble også Nord-Norge ”homeland” og de mulighetene for nasjonen Norge som ligger i nord ble løftet frem. Dette har vært med på å endre mentale kart både i nord og sør, noe som er et viktig resultat i seg selv.

Når man skal se tilbake på hva som har skjedd siden 2005 kan det være vanskelig å skille mellom hva som er direkte resultat av regjeringens nordområdestrategi og hva som ville ha skjedd uavhengig av den. På vegne av Tromsø kommune og miljøene i Tromsø ønsker jeg å slå fast at det viktigste resultatet er at det store, synlige og helhetlige nordområdefokuset har skapt en optimistisk, positiv og fremtidsorientert mulighetsramme som alle enkelt prosjekter, tiltak og prosesser har nytt godt av. Nordområdesatsingen har generert ringvirkninger og verdier langt utover de ressursene som har vært kanalisert gjennom statsbudsjettet og andre offentlige virkemidler. Verdien av den optimismen og positiviteten satsingen har skapt kan ikke verdisettes, men har allikevel betydd svært mye for Nord-Norge.

Forventningene til regjeringens nordområdesatsing har vært og er store. Samtidig er det viktig for meg å understreke at det tyngste ansvaret hviler på oss i Nord-Norge. Din utfordring i forhold til økt samarbeid i nord ble tatt på alvor og tiltak og prosesser ble satt i gang og har gitt konkrete og synlige resultater. På den andre siden er det også forventninger som ikke har blitt innfridd eller prosjekter og prosesser som vi i nord syntes går for sakte. Slik vil det alltid være, men jeg kan love at vi i Tromsø kommer til å fortsette å trykke på for å få realisert de nordområdeprosjektene vi anser som viktige.

Nordområdesatsingen har skapt en dynamikk der sentralt initierte prosjekter og prosesser understøttes av regionale og lokale tiltak, og motsatt. Nordområdesatsingen har dermed hatt en betydelig katalysatoreffekt.

Tromsø har i hele sin historie vært en nordområdeby. Men i løpet av de siste fem årene har Tromsø blitt en internasjonalt kjent og profilert nordområdearena. Gjennom arrangement initiert i Tromsø og arrangement lagt til Tromsø av bl.a. regjeringen, har yens nordområdeprofil stått tydeligere og tydeligere frem. Jeg vil som ordfører takke regjeringen og deg spesielt for den tillit Tromsø har blitt vist som vertskapsby for viktige nordområdearrangement. Dette har bidratt til å styrke byens nordområdeidentitet og selvbilde.

Tromsø fremstår i dag som et internasjonalt fremtredende klima- og miljøsenter. Dette er et resultat av lokal kompetanseoppbygging koblet med en nasjonal satsing og profilering. Satsingen på kompetansemiljøene i Tromsø har også gitt en sterk impuls til utviklingen av kompetansebaserte næringsutvikling og er en investering i fremtidige generasjoners levebrød.

Det store fokuset på mulighetene i nord har fremskyndet infrastrukturutbygging og vært en skyvkraft i forhold til økt samarbeid med Russland. Dette har vi bare sett begynnelsen på, men resultatene er allerede gode og viktige.

Regjeringen har satt betydelige midler inn i nordområdesatsingen. For Tromsøs del har disse i svært mange tilfeller blitt komplimentert med lokale og regionale midler. I regi av RDA-Tromsø- ordningen har det blitt brukt flere hundre millioner kroner på viktige nordområdesatsinger og prosjekter.

Når du nå igjen skal tale i Tromsø om nordområdene ønsker jeg å komme med en oppsummering i forhold til det som har skjedd her i byen og hvilke planer og forventninger Tromsø har til den videre satsingen. Dette innspillet er utarbeidet i et samspill mellom Tromsø kommune, kompetansealliansen Tromsø High North Cluster (THiNC) og Næringsforeningen i Tromsø.

Jeg håper du setter pris på innspillet og ønsker deg lykke til med det viktige nordområdearbeidet du skal gjøre fremover.

Tromsø by, næringsforhold, og Nordområdesatsningen
:av Ordfører Arild Hausberg

Kunnskap og kompetanse
I regjeringens nordområdestrategi fra 1. desember 2006 fremholdes det at kunnskap er navet i satsingen og at Norge har en ambisiøs strategi i forhold til forvaltning av naturressurser og miljø i nord. Ut i fra at Tromsø har internasjonalt ledende kunnskapsmiljø innen både ressursforvaltning og miljø, var det opplagt at Tromsø hadde store muligheter til å bidra innen disse områdene og samtidig utvikle miljøene videre understøttet av regjeringens strategi. Dette ble forsterket i ”Nye byggesteiner i nord” med konkrete og ambisiøse mål om å utvikle kunnskap om klima og miljø i nordområdene.

Nedenfor følger eksempler på viktige kompetanseprosjekter og tiltak som gjør at Troms i dag fremstår som et internasjonalt kompetansesenter for nordområdene.

Klima og miljø
Med støtte fra regjeringen gjennom miljøverndepartementet har Norsk Polarinstitutt etablert senter for is, klima og økosystem (ICE; Ice, Climate & Ecosystems). ICE skal utvikles til et nasjonalt kompetansesenter for is- og klimaforskning og miljøovervåking av polarområdene.

Den tyngste satsingen innen kompetansefeltet fra regjeringens side er etableringen av et internasjonalt Senter for klima og miljø med utgangspunkt i forsknings- og forvaltningsaktører i Tromsø. Innholdet i og omfanget av senteret er under utredning, og det er grunn til å håpe at denne tverrdepartementale satsingen gir et etterlengtet løft for tverrfaglig klimaforskning. På senteret skal det forskes på bl.a. havis og tilgrensende havområder, klimaeffekter og klimatilpasning, fjord- og kystøkologi, havforsuring og miljøgifter. Satsingen vil resultere i en utvidelse av Polarmiljøsenteret og gi 150 nye arbeidsplasser

Som et ledd i en økende aktivitet i nord har Havforskningsinstituttet utvidet sin avdeling i Tromsø, og den har i dag vel 40 ansatte. Instituttet arbeider på bred front med forvaltning av fiskeri, havbruk, kystsone og havmiljø i nord, med omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Instituttet planlegger en ytterligere satsing i nord i årene fremover. I denne satsingen vil klimaforsking stå sentralt, bl.a. gjennom prosjekt knyttet til forsuring av verdenshavene som følge av økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren.

På grunn av det økte behovet for å rekruttere forskere innen klima- og polarforskning er det etablert et APECS- kontor (Association of Polar Early Career Scientists ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet er støttet av RDA-Tromsø med 1,7 mill. NOK, og i søknaden stod det bl.a.:
Regjeringens nordområdesatsning og spesielt etableringen av et senter for forskning på klima og miljø i nordområdene har ført til et behov for økt forskerkompetanse til Tromsø. Som en følge av senteretableringen vil Havforskningsinstituttet bygge ut sin virksomhet i Tromsø og med en potensiell vekst i antall årsverk. For at denne satsningen skal kunne ivaretas er det viktig at Tromsø fremstår som attraktiv, særlig for unge forskere, og at Tromsø vinner frem i konkurransen om de gode hodene.

Dette er et godt eksempel på samspillet mellom ulike aktører som nordområdesatsingen har medført.

Marin bioteknologi og bioprospektering
Det har over lang tid vært satset på marin bioteknologi og bioprospektering i Tromsø. Regjeringens nordområdesatsing har understøttet og løftet denne satsingen og gjennom fremlegging av den nasjonale strategien for marin bioprospektering i 2009 signaliserte fiskeri- og kystdepartementet, kunnskapsdepartementet, nærings- og handelsdepartementet og utenriksdepartementet at denne satsingen er solid forankret på politisk nivå.

I 2009 gav regjeringen flere viktige bidrag til den biomarine satsingen i Tromsø. Fra fiskeri- og kystdepartementet ble det bevilget 5 mill. til Marbank, den nasjonale marine biobanken. Regjeringen har også signalisert støtte till samarbeidet mellom Tromsø, Trondheim og Umeå med inntil 35 mill. over fem år innen dette feltet. I tillegg har nærings- og handelsdepartementet og fiskeri- og kystdepartementet bevilget 30 mill. for å støtte FoU- arbeidet i sektoren.

Både regjeringen gjennom fiskeri- og kystdepartementet og RDA-Tromsø har bidratt med til sammen 9,5 mill. for 2009 til MABIT som er et næringsrettet FoU- program innen marin bioteknologi i Nord-Norge.

For å vise Tromsøs internasjonale posisjon i forhold til marin bioprospektering arrangeres konferansen Bioprosp annet hvert år. Konferansen samler forskere, næringsaktører og myndighetsrepresentanter og nasjonalt og internasjonalt.

Dette gir et betydelig løft for forskningsinnsatsen og bidrar til å heve kvaliteten på infrastrukturen. Infrastrukturen for marinbioteknologi vil i nær fremtid få et skikkelig løft når byggetrinn 3 av Forskningsparken – Barents BioCenter – står ferdig. SIVA står for utbyggingen mens RDA-Tromsø har bevilget 32 mill. til innkjøp av avansert utstyr. Dette skal sikre næringsaktørene innenfor næringssektoren optimale rammebetingelser og styrke Tromsøs posisjon som et nasjonalt senter for bioteknologi.

Gjennom fusjon av flere forskningsinstitutt med fokus på akvakultur, fiskerinæringen og matindustrien er Nofima etablert som et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt for næringsrettet forskning med hovedsete i Tromsø. Marint forsknings- og utviklingsarbeid er ett av hovedoppdragene for konsernet, og Nofima vil være helt avgjørende i arbeidet med å sikre en bærekraftig utvikling innen fiskeri og havbruk. Nofima har et etablert samarbeid med russiske institusjoner noe som er avgjørende for å sikre norsk-russiske fellesbestander en forsvarlig forvaltning.

Rom – jord
I Tromsø finnes et svært kompetent og anerkjent miljø innen satellittbasert fjernmåling. Gjennom en langsiktig kompetanseoppbygging har fagmiljøene i Nord-Norge tatt en ledende nasjonal posisjon, både når det gjelder forskning, teknologiutvikling, tjenesteutvikling og leveranser, samt etablering og drift av relevante infrastrukturer
Innen dette området.

Senter for fjernteknologi ble etablert av det matematisk naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Tromsø, NORUT, Kongsberg Satellite Services, Kongsberg Spacetec og Norsk Polarinstitutt i januar 2008. Som en del av senter for fjernteknologi ble forskerskolen BARESS (Barents Remote Sensing School) etablert i 2009. Utenriksdepartementet har bidratt med 6 mill. til denne etableringen mens RDA-Tromsø har bidratt med 10,3 mill.

Maritim transport
Ved universitetet er det etablert et senter for sikre operasjoner i nord. Behovet for forskning på de særegne utfordringer knyttet til operasjoner i arktiske og subarktiske områder er utgangspunkt for etableringen. Sårbart miljø, røft og ustabilt klima, lange avstander, spredt befolkning og svak infrastruktur er noen faktorer som på ulike måter påvirker næringsvirksomhet i nordområdene. Senterets mål er å styrke koblingen mellom forskning og næringsutvikling i nord. Senteret har etablert samarbeid med russiske institusjoner. Senteret har fått 8,3 mill i støtte fra RDA-Tromsø.

Nordområdekompetanse
Nordområdefokuset har ikke bare utløst satsinger innen høyere utdanning og forskning men også i grunnskolen. Tromsø kommune tok i 2008 selv initiativ til prosjektet nordområdekunnskap – et tverrfaglig undervisningsopplegg. I dette nordområde prosjektet samarbeider Tromsø kommune men andre kommuner, fylkesmannen i Troms, Universitetet i Tromsø, NHO og Troms fylkeskommune.

Målsetningene med prosjektet er å gi ungdommene en fremtidsrettet utdanning som er mest mulig relevant i forhold til nye muligheter og utfordringer i nordområdene. Et mål er at kunnskap og forståelse av eget nærområde også skal skape identitet og fremtidig bolyst i nord.

Gjennom FoU virksomheten i prosjektet er det avdekket store hull og mangler i nordområde relevante læreverk i grunnskolen og prosjektet har som ambisjon å bidra til å fylle noen av disse hulene gjennom nye nettressurser og tilrettelagte læremidler.

Nordområdeprosjektet samarbeider nært med lærerutdanningen og andre fagmiljøer på universitetet og bidrar til å gi den nye lærerutdanningen og ulike fagutdanninger en nordområdeprofil.

Innenfor rammen av prosjektet er det også etablert et samarbeid med Murmansk fylke under paraplyen ”unge forskere”. Dette delprosjektet har som mål å etablere kontakt og samarbeid mellom læringsinstitusjoner, skoler, elever og studenter gjennom arbeid med elev forskning. Russland har et velutviklet system for dette, der elevene i grunnskolen forsker på ulike prosjekter og kan få veiledning hos studenter og ansatte også på universitetsnivå. I kontakten med nordvest Russland fremkommer det også at vi ser mange av de samme utfordringene i nord, og at mange av dem kan vi bare løse i fellesskap.

Prosjektet er finansiert av RDA-Tromsø med 7 mill. og i tillegg til bidrag fra Tromskraft og Barentssekretariatet.

Norsk-russisk videregående skole i Murmansk er etablert som en filial under Kongsbakken videregående skole i Tromsø. Dette tiltaket initiert av Troms fylkeskommune er et viktig bidrag for å gi ungdom mulighet til å skaffe seg relevant nordområdekompetanse med fokus på Russland.

Etableringer
Den kontinuerlige utviklingen av Tromsø som faglig tyngdepunkt for nordområderelatert FoU- aktivitet gjør byen interessant også for andre nasjonale og internasjonale aktører. Eksempelvis etablerte SINTEF seg med avdelingskontor i Tromsø i 2008.

Finansiering
Forskningsrådet har fulgt opp regjeringens satsing på nordområdene gjennom en omdisponering av midler som har sikret reell vekst i satsingen på nordområderelatert forskning.

Regjeringens satsing Forskningsløft i nord med 175 mill. over 5 år har finansiert viktige nordområdeprosjekter. Eksempler på dette er støtten til utvikling av en nordnorsk klynge innenfor avfallsbehandling fra petroluems- og shippingindustrien i Arktisk – Environmental Industrial Waste Management EMWA med 47 mill, prosjektene Sensorteknologi for olje og gass og Jordobservasjon ved universitetet i Tromsø med hhv. 33 mill. og 40 mill., og Senter for ismekanikk ved høgskolen i Narvik.

RDA-Tromsø ordningen (I og II) har fra 2005 og frem til nå brukt 219 mill. på kompetanse og forskningsprosjekter, hvorav det meste er brukt i en nordområdekontekst. I dette ligger bl.a. en FoU satsing på 46 mill., en realfagssatsing på 30 mill. og en lærlingesatsing på 40 mill. Disse 219 mill. har i sin tur utløst samfinansiering slik at totalbudsjettet for satsingen på kompetanse og forskning er langt større.

Kunnskapsbasert næringsutvikling
Tromsø er en kompetanseby. I det ligger både fortrinn og muligheter. Men Tromsø er samtidig avhengig av et pulserende, kompetent og robust næringsliv. Det er svært positivt at vi i de siste årene har sett flere og flere eksempler på kompetanseintensive virksomheter som ikke bare har et stort potensial, men som leverer sterke økonomiske resultater. Det er viktig å påpeke at vi både har forventninger og ambisjoner om at den økte innsatsen på forskning som nordområdesatsingen har gitt, også skal gi konkrete resultater som næringsutvikling.

Marin bioteknologi
Den store satsingen på marin bioteknologi har resultert i en rekke bedriftsetableringer. De fleste av selskapene er enda små, mens noen få har hatt en kraftig vekst og leverer solide økonomiske resultater. Potensialet innen denne sektoren er enormt, og de tiltakene som er beskrevet tidligere gir grunnlag for å tro at marin bioteknologi kan bli en fremtredende næring i Tromsø med ringvirkninger for hele landsdelen.

Rom – jord
Innenfor kompetanseområder som for eksempel fjernmåling og rom- jordovervåking har kompetanseoppbyggingen gitt en klar næringsutvikling med kommersiell suksess. Den satellittbaserte overvåkingen komplimenteres i dag med droneflykompetanse utviklet i et samarbeid mellom Norut, Andøya rakettskytefelt og høgskolen i Narvik, og representerer et stort kommersielt potensial knyttet til overvåkning av land og havområder, innhenting av klimainformasjon, søk- og redningsoperasjoner.

Hendelsene på Island de siste dagene, og påfølgende stenging av luftrommet for kommersiell trafikk illustrerer verdien av å kunne ta i bruk moderne måleteknologi i ubemannede dronefly. Gjennom bruk av slik teknologi ville man potensielt kunne definere tydeligere hvilke områder som er utsatt, og dermed redusere behovet for stenging av store områder. De økonomiske besparelsene vil kunne være betydelige. Flyselskapet Aranica (Linjefly AS) er etablert for å kommersialisere dronetjenester og eies av Norut, Andøya rakettskytefelt og Troms Kraft.

Telemedisin/e-helse
Telemedisin/e-helse er et annet område som har et betydelig potensial i nordområdene, ikke minst påpekt av våre canadiske venner, hvor verdiskapingspotensialet er stort og hvor spinn-off bedriftene fra Nasjonalt senter for Telemedisin gir bedre og bedre resultater, og noen bedrifter har oppnådd en sterk internasjonal posisjon.

Næringsutvikling
Nordområdesatsingen har også gitt en positiv impuls til den generelle næringsutviklingen. Både Næringsforeningen for Tromsøregionen (NFTR)og NHO Troms har hatt et sterkt nordområdefokus de siste årene. NFTR har bl.a. påtatt seg vertskapsrollen for et årlig møte mellom Statsministeren og næringslivet i Tromsøregionen. NFTR har i tillegg meldt sin interesse for deltakelse i Verdiskapningspanelet for Nordområdene.

NFTR har i tillegg i tett samarbeid med Tromsø kommune og andre aktører tatt et aktivt grep i forhold til utviklingen i nordområdene gjennom etableringene av petroleumskontoret for Tromsøregionen (PetroPoint Greater Tromsø), bransjeorganisasjonen BioTech North og ikke minst Tromsø International School. Det siste et svært viktig tiltak for å legge til rette for både internasjonal forsknings- og næringsvirksomhet i Tromsøregionen.

For ytterligere å legge til rette for den internasjonaliseringen som også har fått ekstra skyvkraft av regjeringens nordområdesatsing har NFTR satt i gang flere prosjekter. Prosjektet INN gir assistanse til utenlandsk arbeidskraft som kommer til Tromsø og sørger for tilrettelegging og integrering i samfunnet.

For å skaffe økt oppmerksomhet internasjonalt om de næringsmulighetene som finnes i Tromsøregionen er det igangsatt et næringsrettet markedsføringsprosjekt. Dette er i startgropen men nyter allerede god drahjelp av regjeringens nordområdefokus på internasjonale arenaer.

Tromsø og Murmansk har vært vennskapsbyer siden 1972. På grunn av den økte nordområdeoppmerksomheten og ut i fra byenes posisjon i Nord-Norge og Nordvest-Russland er det på begge sider anerkjent et behov for å utvide samarbeidet.

På denne bakgrunn tok Tromsø kommune et initiativ i 2007 til et næringssamarbeidsprosjekt med Murmansk som også inkluderer næringslivet og universitetene i de to byene. Et viktig mål i prosjektet er fokuset på tilrettelegging for etablering av næringsvirksomhet både i Murmansk og i Tromsø. I første fase ble det gjort en kartlegging en kartlegging blant 300 bedrifter i Murmansk, hvorav 41 bedrifter gav positiv tilbakemelding på ønske om samarbeid eller etablering i Norge. Dette prosjektet har mottatt 500 000 i støtte fra utenriksdepartementet, og vil trappes opp, utvides og intensiveres fremover.

Tromsø som en internasjonal nordområdearena
I løpet av de siste fem årene har Tromsø bygd seg opp som en sentral internasjonal nordområdearena. Januar måned er blitt en sydende nordområdearena innrammet i kulturarrangementer som Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) og Nordlysfestivalen, som begge de siste årene har tatt en klar nordområdeprofil med spesielt fokus på Russland i sin virksomhet.

I 2010 var TIFFs åpningsfilm russisk, mens Nordlysfestivalen sprengte mange grenser ved å hente det verdenskjente Marinskij teater til Norge for første gang. Nordlysfestivalen er i full gang med å planlegge arrangementet “Polar Night” i St. Petersburg til høsten som vil bli en ny norsk-russisk arena for både politikk, næringsliv og FoU med utgangspunkt i kultur. Regjeringens kultursamarbeidsavtale med Russland og Barentssekretariatets Barents Kult er av avgjørende betydning som rammeverk og finansieringskilde for denne økte satsingen.

Arctic Frontiers er etablert som en sirkumpolar arena for dialog mellom FoU-miljø, politikere og næringslivsaktører. Arenaen tiltrekker seg bred og god internasjonalt deltakelse og særlig har den russiske deltagelsen vært fremtredende, med representasjon på høyt politisk nivå.

I januar i år ble også den årlige norsk-russiske olje og gasskonferansen i regi av INTSOK og forskningskonferansen Arctic Governance Project Summit lagt til Tromsø i tilknytning til Arctic Frontiers, TIFF og Nordlysfestivalen. Til sammen deltok over 1000 personer på konferansene, mens TIFF og Nordlysfestivalen til sammen solgte godt over 60 000 billetter. I Tromsø har vi snudd mørketids-januar til den mest spennende, travle og “lyse” måneden i året. Dette er oppnådd ved et solid innsats fra lokale aktører, men regjeringens nordområdesatsing har gitt solid drahjelp.

Som ordfører i nordområdebyen Tromsø opplever jeg stadig ringvirkningene som regjeringens nordområdepolitikk har skapt. I løpet av de siste tre årene har jeg hatt besøk av den amerikanske, kinesiske, franske, russiske, polske, sørkoreanske, nederlandske og estiske ambassadør for å nevne noen. I tillegg har Tromsø vært beæret med offisielt canadisk statsbesøk som virkelig var en fantastisk opplevelse for byen, og som jeg med stolthet ser tilbake på.

Som utenriksminister har du tatt en rekke internasjonale delegasjoner til Tromsø, bl.a. en topptung svensk næringslivsdelegasjon, en finsk næringsdelegasjon og ikke minst valgte du Tromsø som vertskap for konferansen “Melting Ice: Regional Dramas, Global Wake-Up Call” som du arrangerte sammen med Al Gore.

Resultatet av den langsiktige og tunge satsingen på klima- og miljøkompetanse i Tromsø har gitt gode og synlige resultater, men den profileringen og markedsføringen som regjeringens nordområdepolitikk har medført har løftet Tromsø-miljøet tungt inn på den internasjonale arena, noe byen Tromsø er stolt av. Et klart høydepunkt her er rapporten om issmelting hvor Polarinstituttet i Tromsø var koordinator for som du og Al Gore presenterte på den internasjonale klimatoppmøtet COP 15 i København.

Det at regjeringen har valg å presentere sin nordområdestrategi her i Tromsø, ved tre anledninger har bidratt til å underbygge Tromsøs egen ambisjon som er nedfelt i kommuneplanen slik “Tromsø skal befeste sin posisjon som det ledende kunnskaps- og kompetansesenteret for nordområdene og et sted for store internasjonale aktiviteter og begivenheter”. Regjeringen og ulike departementer har bidratt i stort monn til at vi i dag kan slå fast at Tromsø har både befestet og utviklet sin nordområdeposisjon, og utviklingen fortsetter!

Mange miljø arbeider aktivt for å bygge opp Tromsøs status som den mest fremtredende internasjonale nordområdeby. Et signalarrangement som skulle vise Nordområdene og Tromsø for hele verden – vinter-OL 2018 – ble det dessverre ikke noe av, i denne omgang. Et annet stort og viktig signalarrangement for nordområdene som har kommet i skyggen av vinter-OL, er Sjakk-OL.

Tromsø har siden 2006 arbeidet for å få Sjakk-OL til byen i 2014. Prosjektet har fått regjeringens støtte gjennom at kulturdepartementet har innstilt til Stortinget en bevilgning på 70 mill. Tromsø ønsker å bruke Sjakk-OL som et profilarrangement for nordområdene. 150 nasjoner deltar i Sjakk-OL og arrangementet representerer derfor en unik mulighet til å profilere Norge og nordområdene internasjonalt.

Samarbeid
I din tale i 2005 utfordret du oss i nord i forhold til om vi har vært flinke nok til å samarbeide. Svaret den gangen var nei, og fremdeles har vi mer å gå på. Men utfordringen din inspirerte mange og resultatene fem år etter er oppløftene.

For egen del gjorde jeg din utfordring til en sentral del av mitt virke fra jeg ble valgt som ordfører i Tromsø høsten 2007. Med mål om bedre samarbeid har jeg sammen med administrativ ledelse i kommunen invitert næringslivet samt universitetet og Norut i Tromsø med på delegasjonsreiser til sentrale kommuner i Nord-Norge. Vi har besøkt bl.a. Sør-Varanger, Alta, Hammerfest, Bodø og Narvik kommune, og flere står for tur.

Jeg har også ganske nylig initiert et ordførernettverk mellom de fire største kommunene i Nordland, Troms og Finnmark samt Longyearbyen selvstyre. Nettverket er etablert blant annet ut i fra erkjennelsen om behovet for tettere samarbeid for å gripe mulighetene nordområdesatsingen gir i enda større grad.

Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og universitetet i Tromsø har sammen tatt initiativ for å utrede muligheten for å etablere et Nordområdemuseum i Tromsø basert på Tromsø museum, Polarmuseet og Perspektivet museum. Dette vil være en unik manifestering av Tromsø som internasjonalt nordområdearena.

Sentrale aktører innen nordområdeforskning og -utvikling i Tromsø har etablert en strategisk samarbeidsarena – Tromsø High North Cluster. Akvaplan-Niva, Havforskningsinstituttet, Nofima, Norut, Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø vil på denne måten skape en arena som gjør det lettere å utvikle lokale, regionale og nasjonale nordområderelaterte initiativ. I tillegg har THiNC-aktørene en ambisjon om at dette samarbeidsorganet kan fungere som adressat for departement og andre interessenter som søker faglig forankrede innspill i arbeidet med utvikling av sine egne strategier. THiNC prosjektet har mottatt støtte fra RDA-Tromsø ordningen.

Satsingen på marin bioteknologi og målsettingen om økt verdiskaping fra denne sektoren gjorde at en rekke aktører gikk sammen om etableringen av bransjeorganisasjonen BioTech North. Gjennom BioTech North skal det bli bedre koordinering og tilrettelegging for økt næringsutvikling innen bioteknologi. Det sterke bioteknologimiljøet i Tromsø skal fremstå som mer synlig og attraktiv i nasjonal og internasjonal sammenheng. BioTech North skal også sikre at Tromsø miljøet i større grad tar en aktiv rolle nasjonalt for å videreutvikle satsningen på bioteknologi og marin bioprospektering.

Universitetet i Tromsø, Norut, Norsk Polarinstitutt, Kongsberg Spacetec og Kongsberg Satellite Services (KSAT) etablerte i 2008 Senter for fjernteknologi. Gjennom dette senteret ønsker aktørene å samkjøre sine ressurser innen områdene jordobservasjon og fjernteknologi – fagfelt som blir stadig mer aktuelle i forhold til overvåking av klima- og miljøendringer, i forhold til søk og redning, etc. Utenriksdepartementet har styrket denne satsingen ved å gi støtte til et ambulerende professorat ved Universitetet i Tromsø innen jordobservasjon og fjernmåling.

EnergiCampus Nord er et samarbeid mellom NTNU og universitetene i Tromsø og Stavanger og Høgskolene i Finnmark, Narvik og Tromsø om å skape et forskningsbasert utdanningstilbud innen energi- og ingeniørfag i Hammerfest. Dette er et godt eksempel på at utdanningsinstitusjoner har funnet sammen for å utvikle kunnskap og kompetanse som utviklingen i nordområdene etterspør. Utenriksdepartementet støtte på 8 mill. i 2008 og 2009 har vært viktig.

Med fokus på petroleumsutviklingen i nord er det satt i gang flere viktige prosjekter for å knytte det nordnorske næringslivet opp mot næringsmiljøene på Vestlandet og i Russland.

Prosjektet Petroleumsindustrien til Barentshavet (PIB) er et samarbeid mellom Innovasjon Norge og Troms, Finnmark, Rogaland og Hordaland fylkeskommuner, og tilrettelegger for petroleumsrettet bedriftssamarbeid mellom vestnorske og nordnorske bedrifter.

Et liknende prosjekt er INTSOKs partnerskapsprosjekt som tilrettelegger for kobling mellom nordnorske, vestnorske bedrifter og russiske bedrifter. Begge disse prosjektene er viktige og benyttes av bedrifter i Tromsøregionen.

Regjeringens kraftige signaler om behovet for å konsolidere reiselivet i Nord-Norge resulterte i etableringen av Nordnorsk Reiseliv AS. Tromsø, som både en viktig transport hub men også som et viktig reisemål i Nord-Norge, ser svært positiv på denne etableringen.

Regjeringens styrking av Barentssekretariatets virkemidler har vært svært viktig for mange miljø i Tromsø. Det nevnte besøket av Marinskij teatret har for eksempel ikke vært mulig uten dette løftet. I Tromsø er det mange som arbeider tett med russiske miljøer, og for disse har styrkingen av virkemidlene for samarbeid med Russland vært viktig.

Infrastruktur
Næringsmulighetene i nordområdene knyttet til bl.a. petroleum, maritim transport, fiskeri, mineralutnyttelse krever utvikling av infrastrukturen i nord. Regjeringens nordområdefokus i NTP og utredningsarbeidet samferdselsdepartementet har satt i gang i forhold til overordnede transportinfrastrukturbehov i nordområdene er viktige svar på forventninger og behov vi ser i nord. Selv om store deler av finansieringen av infrastrukturprosjekt vil komme over statsbudsjettet, har vi i Tromsø tatt noen viktige skritt for å møte behovene i nordområdene.

Fremtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet og maritim transport over Polhavet vil stille store krav til havnefasiliteter i Nord-Norge. Tromsø kommune har derfor valgt å iverksette utbyggingen av en ny storindustrihavn på Tønsnes, nord for Tromsøya. Tønsnes industrihavn vil styrke Tromsøs posisjon som den sentrale hub i norsk del av nordområdene og representerer nye store muligheter for industri og næringsutvikling. RDA-Tromsø har bevilget 61,5 mill. til utviklingen av Tønsnes havn.

Som en sentral hub for maritim passasjertransport er det satt i gang et prosjekt for å realisere ny havneterminal i sentrum av Tromsø. Dette vil bli det nye ansiktet til ”porten til Ishavet” og en viktig brikke i å gi tilreisene turister et godt første møte med byen. Dette prosjektet er støttet av RDA-Tromsø med 120 mill.

For ytterligere å styrke sin posisjon som hub i nordområdene, arbeider Tromsø for å bli snuhavn for cruiseskip. Dette gir store muligheter for økt verdiskaping knyttet til maritim passasjertransport men krever en kraftig oppgradering av infrastruktur. Den nye havneterminalen er en viktig brikke i dette arbeidet. Forprosjektet er støttet av RDA-Tromsø med 2,1 mill.

Med utgangspunkt i blant annet det økte behovet for realfagskompetanse som nordområdeutviklingen gir, har det vært et stort fokus på bedre rekruttering blant barn og unge. En viktig infrastrukturinvestering i så måte er realiseringen av et nytt nordnorsk vitensenter i Tromsø. Dette prosjektet har RDA-Tromsø støttet med 50 mill.

Planer og forventninger

Forventningene til regjeringens nordområdepolitikk har vært store. Min konklusjon etter snart fem år er at nordområdesatsingen er i rute og har på mange viktige områder vært svært vellykket, som også dette notatet viser.

Det står selvfølgelig mye igjen, men generasjonsperspektivet er både viktig og riktig. Det er en klar forventning fra min side at regjeringen holder trykket oppe på denne strategiske satsingen og at nye byggesteiner legges så snart de gamle har funnet sin plass. Det er viktig at de satsingene som allerede er initiert følges opp og utvikles videre. Det er spesielt viktig at satsingen på kunnskap o g kompetanse følges opp med næringsrettede tiltak slik at kompetansen konverteres til verdiskaping. På noen områder ønsker vi å uttrykke bekymring for manglene progresjon og resultater.

I samarbeid med kompetansemiljøet og næringslivet i byen ønsker jeg å komme med følgene innspill til videreføringen av regjeringens nordområdesatsing.

Kunnskap og kompetanse

Isgående forskningsfartøy
Byggingen av et nytt isgående forskningsfartøy har vært på sakskartet i alle disse fem årene. Det er positivt at det er bevilget prosjekteringspenger og at Tromsø er valgt som hjemmehavn. Et nytt fartøy vil – sammen med Senter for klima og miljø – være tunge norske bidrag til internasjonal klima- og miljøforskning. På den andre siden kan det se ut som fremdriften i prosjektet har stoppet opp, og vi vil uttrykke bekymring for dette.

Samarbeid med Northern Arctic Federal University (NAFU)
Russland er i ferd med å gjennomføre en omfattende reform av sin forsknings- og utdanningssektor. Som et ledd i dette arbeidet signerte Russlands statsminister Vladimir Putin 2. april et dekret som bl.a. innebærer etableringen av et føderalt universitet i Arkhangelsk; Northern Arctic Federal University (NAFU).

De nye føderale universitetene vil være kraftsentra i russisk forskning og regional utvikling, og Russland setter av betydelige beløp til infrastruktur og forskningsprogram – 1 milliard rubler til NAFU bare i år. Det føderale universitetet i Arkhangelsk vil bli dannet gjennom en fusjon av bl.a. Arkhangelsk Tekniske universitet, det statlige Pomoruniversitetet og høgskolene i Arkhangelsk og Severodvinsk.

En slik utvikling, der man etablerer et polarfaglig tyngdepunkt gjennom fusjon, er jo særlig interessant for Tromsø – hvor man nettopp har fullført en vellykket fusjon i universitets- og høgskolesektoren, og hvor de polare forskningsinstitusjonene ligger tett.

Det er gledelig at man både på norsk og russisk side ser det store potensialet som ligger i samarbeid mellom Arkhangelsk og Tromsø. Et eksempel på dette er det forhold at Universitetet i Tromsø – som eneste norske institusjon – har blitt invitert til å bidra til utviklingen av det nye føderale universitetet i Arkhangelsk.

Når den nyoppnevnte rektoren, Jelena Kudriasjova, dessuten kjenner det norske forsknings- og utdanningssystemet svært godt, ligger alt til rette for det gjensidig fruktbart forskningssamarbeid i nord kan utvikles ytterligere.
Tromsø vil innta en aktiv posisjon overfor NAFU, og inkludere andre kompetanseinstitusjoner i Nord-Norge som arbeider med Russland. Vi håper på og forventer regjeringens støtte til det samarbeidet som vil materialisere seg med NAFU.

”Barents voice”
Gjennom 15 år med folk-til-folk-, kompetanse- og næringssamarbeid med Nordvest-Russland har nordnorske institusjoner og organisasjoner bygd opp en omfattende og verdifull kompetanse. Spesielt er det miljøene ved høyskolene i Bodø, Finnmark og Narvik, Universitetet i Tromsø, Barentssekretariatet og Barentsinstituttet i Kirkenes som besitter denne kompetansen.

Samtidig er det slik at den nordnorske Russlandsstemmen er svak i nasjonale medier. Som ordfører har jeg derfor utfordret rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, til å initiere en prosess for å samle den nordnorske Russlandskompetansen under en paraply, og utvikle en strategi for at denne kompetanse blir synlig også nasjonalt og internasjonalt. Rektor Aarbakke har svart positivt på utfordringen og jeg håper regjeringen ved utenriksdepartementet vil støtte initiativet når det kommer over i en realiseringsfase.

Kunnskapsbasert næringsutvikling

BarentsWatch
I rapporten “Det meste er nord” fra 2001 bestilt av Tromsø kommune og utarbeidet under ledelse av Olav Orheim ble et prosjekt “Barentshavet på skjerm” som omfatter innholdet i dagens BarentsWatch, foreslått. BarentsWatch har potensial til å gi et glimrende utgangspunkt for tverrfaglig og helhetlig FoU-virksomhet knyttet til overvåking av havområdene i nord, og mulighetene for næringsutvikling er gode. Tromsø har et sterkt eierskap til prosjektet og ikke minst stor kompetanse for utvikling av systemet. Tromsø har sammen med Vardø kommet med innspill til departementene i forhold til organisering av prosjektet. Vi konstaterer at utredningsarbeid pågår, men vil også her uttrykke bekymring for manglende fremdrift og resultater, og ikke minst en klar forventning om at Tromsømiljøet blir sentralt i realiseringen av prosjektet.

Dronefly
Med utgangspunkt i det sterke fagmiljøet innen jordobservasjon i triangelet Tromsø – Andenes – Narvik har det blitt bygd opp internasjonalt ledende kompetanse innen utvikling og bruk av satellitter og ubemannede fly (droner). Potensialet for tjenesteutvikling, produktutvikling, operative tjenester og bedriftsetableringer er stort. Dette fagfeltet er svært relevant i forhold til den forventede økningen i aktivitet i polhavet og behovet for sikre operasjoner der. Vi ønsker å drøfte med relevante departementer hvordan denne svært relevante nordområdesatsingen kan styrkes og utvikles til et internasjonalt kommersielt produkt.

Marin bioteknologi og bioprospektering
Innen marin bioprospektering/bioteknologi er mye av grunnlagsarbeidet gjort. Men skal bioprospektering og bioteknologi “ta av” må det satses helhjertet på næringsrettet FoU-arbeid. Tromsø-miljøet er nasjonalt ledende på dette feltet, men aktiviteten trenger et løft i overgangen mellom anvendt forskning og nye bedriftsetableringer. Instrumentene kan være midler til anvendt forskning, verifisering og pre-såkorn-midler.

Fornybar / miljøvennlig energi
Fornybar / miljøvennlig energi har et stort potensial i nord. Den nasjonale forskningsaktiviteten på området er stor, men med unntak av solcelleforskning ved Norut i Narvik, foregår den stort sett fra Trondheim og sørover. Et nytt satsingsområde som ivaretar en nasjonal helhetstenking, og som ikke er dekket av de nåværende 8 nasjonale sentrene innen fornybar energi, er knyttet til “kortreist energi”.

Med utgangspunkt i kompetanse innen distribuerte system vil en slik satsing fokusere på småskalaproduksjon av miljøvennlig energi, og styringssystemer for distribusjon, lagring og bruk av denne. Dette innebærer at distribusjonsnettet må utvikles til et intelligent system som muliggjør smart energibruk, tilrettelegger for økt bidrag fra fornybare kilder og sikrer leveringstrygghet. Problemstillingen er også relevant for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, sikring av energi til industri i områder med dårlig utbygd kraftnett og etablering av leverandørbedrifter og lokale arbeidsplasser.

Tromsø som internasjonal nordområdearena
Arctic Frontiers er et ekte barn av regjeringens nordområdesatsing og er etablert som en sirkumpolar arena for dialog mellom FoU-miljø, politikere og næringslivsaktører. Dette videreføres bl.a. gjennom at man i januar 2011 vil arrangere et eget seminar sammen med tunge russiske institusjoner om samarbeid og næringsutvikling knyttet til polarforskning: From Lomonosov to Nansen – and beyond. Det kan virke som om f.eks. det norske politiske miljøet ikke i like stor grad har sett de mulighetene som ligger i bevisst satsing på Arctic Frontiers som en arena for dialog. Kompetansemiljøet i Tromsø representert ved THiNC og Tromsø kommune ønsker en tett dialog med utenriksdepartementet i forhold til hvordan Arctic Frontiers kan løftes frem som fremtredene internasjonal nordområdearena.

Sjakk-OL i Tromsø 2014 er et potensielt signalarrangement for nordområdene. Regjeringens støtte til prosjektet er svært gledelig og viktig. For å vinne internasjonalt er det en stor styrke for Tromsø hvis regjeringen stiller opp og profilerer Sjakk-OL på ulike arrangementer.

Infrastruktur
Infrastrukturutvikling er en forutsetning for at Norge skal høste verdier av ressursene i nord. Derfor blir gjennomføringen av Nasjonal Transportplan (NTP) slik den er vedtatt svært viktig.

Utredningene som gjøres i regi av samferdselsdepartementet er en viktig oppfølging av NTP, men ting tyder på at Sverige og Finland holder et høyere tempo enn vi i Norge når det gjelder jernbaneutbygging i nord. En jernbaneutbygging mot norskekysten med utgangspunkt i mineralforekomstene i Nord-Sverige og Nord-Finland vil gi nye store næringsutviklingsmuligheter i nord. Det anbefales at Norge tar et mer aktivt grep og stiller seg positive til å bidra til en utbygging i finsk og/eller svensk regi.

Overføringsnett
Troms og Finnmark har et enormt uforløst potensial for produksjon av fornybar, miljøvennlig energi – hovedsakelig vindkraft, men også bølgekraft og havstømskraft. Samtidig vil elektrifisering av fremtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet (eks. Goliat) kreve bedre kapasitet og sikkerhet i strømforsyningsnettet enn situasjonen er i dag.

Kraftkunder i Nord-Norge opplever også hver vinter at kraftprisene i nord langt overstiger nivået i sør p.g.a. for liten overføringskapasitet.

Løsningen er en videreføring av den største nasjonale kraftoverføringslinjen (400 Kv). Denne stopper i dag i Balsfjord kommune, men må videreføres til Varangerbotn i Finnmark og mot Russland. Vi ber om at regjeringen følger Statnett tett opp slik at linjen realiseres så raskt som mulig.

Tromsø 26. april 2010

Med vennlig hilsen

Arild Hausberg
Ordfører i Tromsø kommune